Hva krever det egentlig å jobbe med ombruksmaterialer og hvor skal neste generasjon av håndverkere, arkitekter og kunstnere lære de ferdighetene som framtiden kommer til å kreve av dem?
I stadig større grad skal vi ta utgangspunkt i byggene som allerede står og materialene som allerede er i bruk. Dette krever en endring i holdninger, i praksis, og i kompetanse. Hvor skjer denne endringen? Og er det behov for et verksted som fokuserer kun på ombruk?
Dette har vært utgangspunktet for forprosjektet “Fremtidens Sirkulære Verksted". Sirkulær Ressurssentral har gjennomført to åpne samlinger og vært på befaring på flere verksteder (2 videregående skoler, 2 høyere utdanningsinstitusjoner, og et åpent verksted). Dette forprosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen, og har dermed spesielt vektlagt yngre målgrupper (13-25 år).
Vi har fått mange nyttige innspill og samler nyansert innsikt gjennom dette forprosjektet.
Her er noen av hovedfunnene:
Kartleggingen og innsiktsarbeidet viser oss et speilbilde av situasjonen i bransjen - hverken infrastruktur (verkstedene), praksis eller systemer legger til rette for sirkulær ressursbruk og ombruk av byggematerialer.
Dagens verksteder er ikke rigget for brukte byggevarer. HMS-rutiner, kvalitetssikring og arbeidsprosesser tar utgangspunkt i bruk av nye materialer. Mange steder virker skepsisen til brukte byggevarer å være på et generelt nivå, mer enn en nyansert vurdering av risikoen knyttet til ulike materialer og bruk av ulike maskiner.
Internt ombruk av materialer er vanlig på mange av verkstedene. De største barrierene for å ta inn brukte materialer fra eksterne kilder er lagringskapasitet, bekymring for kvalitet og usikkerhet knyttet til HMS-rutiner.
Verkstedene har over tid testet ut forskjellige tilgangsmodeller. For åpne verksteder, og spesielt der ungdom og unge voksne er brukergrupper, er bemanning og tett oppfølging sentralt. Bemanning setter dermed også begrensninger for verkstedenes åpningstider og kapasitet.
Bærekraftig vekst av et verksted er viktig, hvor man ser anskaffelse av maskiner og utstyr opp mot mulighet for bemanning. Uten kunnskap, veiledning, og bemanning er maskiner kun “klumper av metall som tar opp plass”.
Det er noe interesse for et fysisk verksted for ombruksmaterialer, men et enda større behov for kompetanse, veiledning og rådgivning knyttet til vurdering, håndtering, og bruk av materialene. Et sirkulært verksted som spesialiserer seg på ombruk og kan håndtere risikoen på en god måte kan være et tilleggssupplement for utdanningsinstitusjoner som de kan besøke, ta med ombruksprosjekter til, og hvor de kan finne veiledning.
Det virker hverken til å være et stort nok behov eller til å være realistisk å utvikle et åpent ombruksverksted per nå, men flere muligheter for å øke ombrukskompetanse har blitt tydelige gjennom dette forprosjektet. bl.a. potensielle samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og profesjonelle aktører. Sirkulær Ressurssentral følger opp flere av disse sporene.